Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

einar

substantiv hankjønn

Opphav

av ein (2

Tyding og bruk

  1. siffer som står lengst til høgre i eit fleirsifra tal;
    til skilnad frå tiar og hundrar
  2. noko eller nokon som har talet, verdien eller nummer ein (2 (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, felt på skyteskive, skulekarakter)
    Døme
    • få ein einar i tysk
  3. person som merkjer seg ut (positivt) framom andre;
    framståande, dugande person
    Døme
    • ein einar i norsk åndsliv

eine 3

eina

verb

Opphav

jamfør tysk einen; av ein (2

Tyding og bruk

gjere samde;
sameine;
jamfør einast (2
Døme
  • dei eina politiske krefter med andre parti

einer, eine 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einir

Tyding og bruk

  1. nålebusk av sypressfamilien;
    Juniperus communis
  2. materiale av einer (1)

-ar 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • ho var esset på laget