Avansert søk

17310 treff

Nynorskordboka 17310 oppslagsord

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (1, 2);
    • eller liknandejamfør liknande
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • ho korkje åt eller drakk;
    • korkje du eller eg skal dra;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykkje at ingen av dei nemnde alternativa gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • han er verken forvirra eller galen;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir;
    • dei fekk ikkje eige verken land eller hus

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
    • blir du med som moralsk støtte?
    • eg har moralsk stønad heimanfrå

kjøpe katta i sekken

Tyding og bruk

Sjå: katte
  1. ikkje vite kva ein kjøper eller får;
    Døme
    • ho kjøpte verkeleg katta i sekken da ho kjøpte denne bilen
  2. gjere eit dårleg kjøp

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    • slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

sein i vendinga

Tyding og bruk

som reagerer eller rører seg langsomt;
Sjå: sein
Døme
  • spelaren er for sein i vendinga;
  • ho var ikkje sein i vendinga

før eller seinare

Tyding og bruk

på eit eller anna tidspunkt;
Sjå: sein
Døme
  • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

slutte seg til

Tyding og bruk

Sjå: slutte
  1. slå følgje med
    Døme
    • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
  2. seie seg samd med nokon eller samd i noko
    Døme
    • dei slutta seg til framlegget
  3. tenkje seg til;
    resonnere seg til
    Døme
    • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

slå ut

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
    Døme
    • slå ut ei rute;
    • ho fekk slått ut ei tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Døme
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
  3. setje ut av spel
    Døme
    • vere heilt slått ut av varmen
  4. gjere ei brå rørsle utover
    Døme
    • slå ut med armane
  5. gje positivt resultat på test eller prøve
    Døme
    • promilletesten slo ut
  6. få ei viss verknad;
    føre til
    Døme
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
  7. brått kome fram og vise seg
    Døme
    • sjukdomen har slått ut igjen;
    • striden slo ut
  8. tøme ut væske eller masse
    Døme
    • slå ut mjølka
  9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
    Døme
    • dører som slår ut

slå opp

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. opne
    Døme
    • slå opp auga;
    • ho slo opp døra
  2. opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
    Døme
    • slå opp i ordboka
  3. publisere med store overskrifter
    Døme
    • saka vart slått stort opp
  4. gjere slutt på kjærleiksforhold
    Døme
    • ho slo opp med han;
    • dei har slått opp
  5. om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
    Døme
    • slå opp ein gammal skade