Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dunk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt dynkr ‘dunk, ståk’; av dunke

Tyding og bruk

lyd av bank, kakk eller slag
Døme
- høyre ein dunk i veggen
puff (3, 1), støyt (1)
Døme
- få ein dunk i ryggen