Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

komposisjon for to stemmer (1 eller instrument
Døme
- publikum får høyre fleire kjende duettar
song komponert eller sunge av to
Døme
- syngje duett