Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dryl

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør færøysk drýlur ‘sylinderforma brød’, islandsk drjóli ‘stor og sterk kar’; samanheng med draule og drøle

Tyding og bruk

  1. stor lurk
  2. stor kar
  3. sein person

dryle

dryla

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • dryle ballen rett i mål;
    • det var om å gjere å dryle ballen lengst mogleg
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Døme
    • dryle laus på veggen med hammaren;
    • ho drylte andletet mitt ned i snøen;
    • dryle neven gjennom glasruta
  3. flytte seg raskt
    Døme
    • dryle av stad

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (vidare) med høg intensitet;
    halde ivrig fram;
    køyre på
    • ingen hadde tru på oss, men vi drylte på likevel;
    • dryle på med fleire klisjear og meir romantikk
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • eg drylte til han;
    • dryle til ballen

drylert

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av dryl og -ert

Tyding og bruk

stor, tjukkfallen kar