Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

med.

forkorting

Uttale

medd

Tyding og bruk

forkorting for latin medicinae, i titlar som cand.med., dr.med., stud.med.
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
Artikkelside

theol.

forkorting

Opphav

forkorting for latin doctor theologiae

Tyding og bruk

i teologi;
nytta i akademiske titlar; jamfør dr.theol., cand.theol. og stud.theol.
Artikkelside

techn.

forkorting

Tyding og bruk

Artikkelside

scient.

forkorting

Uttale

utt s(k)ienˊt

Opphav

forkorting for latin scientiarum av scientia ‘vitskap’

Tyding og bruk

; jamfør cand.scient. og og dr.scient.
Artikkelside

dr.techn.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor tekˊn

Opphav

forkorting for latin doctor technicae

Tyding og bruk

(tittel for) person med doktorgrad i tekniske fag eller ingeniørfag;
jamfør dr.ing.
Artikkelside

dr.ing.

substantiv hankjønn

Uttale

dåktor ing

Opphav

forkorting for doktor-ingeniør

Tyding og bruk

(tittel for) person som har doktorgrad i tekniske fag eller ingeniørfag;
jamfør dr.techn.
Artikkelside

dr.

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for doctor;
    til dømes i dr.agric., dr.jur. og dr.med.
  2. forkorting for dokter (1);
    i skrift framfor namn
    Døme
    • dr. Rud
Artikkelside

doktor

substantiv hankjønn

Uttale

dokˊtor, i fleirtal dokˊtorar; doktoˊrar

Opphav

frå latin ‘lærar’, av dosere (1; same opphav som doctor

Tyding og bruk

person som har teke doktorgraden, eller som er utnemnd til æresdoktor;
forkorta dr.
Døme
  • han er doktor i teologi
Artikkelside

doctor

substantiv hankjønn

Uttale

dåkˊtor, i fleirtal dåktoˋrar; dåkˊtorar

Opphav

same opphav som doktor

Tyding og bruk

latinsk form av doktor i titlar, som i doctor juris;
forkorta dr.
Artikkelside
Side 1 av 2