Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

dirigent

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. person som dirigerer eit kor eller orkester
    Døme
    • dirigenten for barnekoret
  2. ordstyrar, møteleiar
    Døme
    • velje dirigent til årsmøtet
  3. person som leier eller styrer andre i ei viss retning
    Døme
    • det trengst ein dirigent som kan få ballen fram til spissane

gjestedirigent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dirigent som gjester eit orkester;
jamfør gjest (3)

dirigentstav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne eller stav som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;

maestro

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘meister’

Tyding og bruk

(heiderstittel for) røynd og dyktig dirigent, komponist eller musikklærar

metier

substantiv inkjekjønn

Uttale

metieˊ

Opphav

frå fransk; av latin ministerium

Tyding og bruk

fagleg gjeremål;
Døme
  • han kan sitt metier, og leier slik ein skikkeleg dirigent skal

dirigentklubbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita klubbe (1 som ein ordstyrar kan slå i bordet med;
jamfør dirigent (2)

dirigentpinne, dirigentpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;

kapellmeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dirigent for orkester

dirigentstokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett pinne eller stokk som ein dirigent (1) nyttar til å leie framføringa til eit orkester eller kor med;

orkesterleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som leier eit orkester;