Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

substantiv inkjekjønn

av fransk diplomatikk

kunsten å føre forhandlingar med andre statar;
diplomatisk verksemd
Døme
- diplomatiet feila
etat som driv diplomati (1);
stab av diplomatar
Døme
- vere tilsett i diplomatiet;
- avisa siterer ei kjelde i diplomatiet
klok og smidig framgangsmåte
Døme
- bruke diplomati

adjektiv

som gjeld diplomati (1) og diplomatar
Døme
- diplomatiske særrettar;
- land som Noreg har diplomatisk samband med
som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
Døme
- ein diplomatisk framgangsmåte
- brukt som adverb
  svare diplomatisk

diplomatisk immunitet
rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
eksterritorialrett

substantiv hokjønn eller hankjønn

evne til å styre ein stat ved hjelp av klokt diplomati, dugande leiing og handlekraft

substantiv hankjønn

framståande politikar som styrer ein stat ved hjelp av klokt diplomati, dugande leiing og handlekraft

substantiv inkjekjønn

diplomati (1) der leiande politikarar reiser fram og tilbake mellom ulike stader for å forhandle (1), særleg i krisesituasjonar