Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

diplom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘noko dobbelt samanlagt’ av diploos ‘dobbel’

Tyding og bruk

  1. dokument frå mellomalderen, særleg med rettsleg innhald
  2. dokument som blir skrive ut som prov på ein rett, ein tittel, ein eksamen, ein prestasjon eller liknande
    Døme
    • alle som var med i stafetten, fekk diplom

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar

tildele

tildela

verb

Tyding og bruk

dele ut til;
la få;
gje
Døme
  • ho vart tildelt eit diplom;
  • han tildeler dei ei krevjande oppgåve

diplomatikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av historiefaget der ein nyttar diplom (1) som historiske kjelder

diplomatarium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin; av diplom

Tyding og bruk

skriven eller trykt samling av diplom (1)

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Tyding og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i ein annan stat
  2. person som går smidig og klokt fram, særleg i forhandlingar
    Døme
    • han er ingen diplomat

heimel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Tyding og bruk

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Døme
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Døme
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Døme
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans

diplomeksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avslutningseksamen frå høgskule eller universitet der ein får diplom (2) for ei større, sjølvstendig oppgåve
Døme
  • ta diplomeksamen i klaver;
  • han har diplomeksamen frå ein teknisk høgskule i utlandet

premievinnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinnar av premie
Døme
  • alle premievinnarane fekk diplom