Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

diksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin dicere ‘seie’

Tyding og bruk

måte å seie fram replikkar, songtekstar eller liknande på;
(tydeleg eller utydeleg) uttale
Døme
  • tydeleg diksjon;
  • tale med god diksjon;
  • ha dårleg diksjon
Artikkelside

framtoning 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

måte ein person framtrer på;
utsjånad, ytre preg
Døme
  • ho har roleg diksjon og framtoning som heng i eitt med dette
Artikkelside