Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dekorere

dekorera

verb

Uttale

dekoreˊre

Opphav

gjennom fransk, frå latin decorare; jamfør dekor

Tyding og bruk

  1. pryde, pynte;
    smykke ut
    Døme
    • få i oppdrag å dekorere den nye kantina
  2. tildele ein orden;
    Døme
    • bli dekorert med St. Olavs-medaljen

henna

substantiv hankjønn

Opphav

av arabisk hinna

Tyding og bruk

raudleg fargestoff utvunne frå den tropiske busken Lawsonia inermis, mellom anna nytta til å farge hår, negler og handflater
Døme
  • dekorere hendene med henna;
  • farge skjegget med henna

decoupage

substantiv ubøyeleg

Uttale

dekopaˊsj

Tyding og bruk

teknikk der ein bruker lakk for å dekorere ei flate med motiv frå serviettar eller liknande

utsmykke

utsmykka

verb

Tyding og bruk

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med

staffere

staffera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, tysk, frå gammalfransk av; italiensk stoffa ‘stoff’

Tyding og bruk

pryde, stase til;
jamfør utstaffere

dekupere

dekupera

verb

Uttale

dekupeˊre

Opphav

av fransk de- og couper ‘skjere’; jamfør de-

Tyding og bruk

skjere, klippe, sage opp, stykke ut;
skjere ut figurar i papp, papir eller treplater for å dekorere ei overflate

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Tyding og bruk

  1. det å dekorere
    Døme
    • dekorasjon av egg er forbunde med påske
  2. gjenstand til prydnad eller pynt (2;
    Døme
    • ein dekorasjon av tørka blomstrar;
    • dører utsmykka med dekorasjonar;
    • lage dekorasjonar
  3. måla kulissar og bakteppe på scene
    Døme
    • festlege dekorasjonar og vakre kostyme;
    • einaste dekorasjonen var eit kvitt sceneteppe
  4. orden (5), medalje eller liknande;
    Døme
    • ha dekorasjonar på brystet