Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
dedusere
dedusera
verb
Vis bøying
Uttale
deduseˊre
Opphav
av
latin
de-
og
ducere
‘leie’
Tyding og bruk
slutte seg til eller grunngje påstandar om eit særskilt tilfelle ut frå allmenn eller generell kunnskap
;
utleie
;
til skilnad frå
indusere
Artikkelside
deduksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
dedusere
Tyding og bruk
det å dedusere
;
utleiing
,
slutning
i filosofi: logisk utleiing og slutning frå det allmenne til det einskilde; til skilnad frå
induksjon
(1)
Artikkelside
indusere
indusera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
in
‘i, på’ og
ducere
‘føre, leie’
Tyding og bruk
slutte
(8)
ved
induksjon
(1)
;
motsett
dedusere
i
fysikk
: få fram elektrisk straum
eller
magnetisme ved
induksjon
(2)
i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Døme
indusere ein fødsel
Artikkelside