Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

døn, dønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dynr; samanheng med dun (2 og dynje

Tyding og bruk

sterk, hol lyd med kraftig gjenlyd;
Døme
  • høyre dønet frå tora
Artikkelside

dønn 2

adverb

Opphav

av engelsk done ‘avgjord’, partisipp perfektum av do ‘gjere’

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt (1, fullstendig
Døme
  • det er dønn umogleg;
  • slå seg dønn i hel
Artikkelside

dønne

dønna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt dynja; av døn

Tyding og bruk

Døme
  • skredet dønna;
  • rope så det dønnar
Artikkelside