Avansert søk

225 treff

Nynorskordboka 225 oppslagsord

bygning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. (større) hus
    Døme
    • offentleg bygning;
    • bygningane på garden var i god stand

yttervegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(ytterside av) vegg mellom utsida og innsida av ein bygning eller ein behaldar;
til skilnad frå innervegg
Døme
  • måle ytterveggane på huset

vindaugsrekkje, vindaugsrekke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rekkje med sitjeplassar langs vegg med vindauge
    Døme
    • ha fremste plassen på vindaugsrekkja
  2. rekkje med vindauge på fasaden til bygning eller liknande
    Døme
    • glane opp mot dei mange vindaugsrekkjene på sjukehuset

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

  1. stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
    Døme
    • folkemøte i den store halla i rådhuset
  2. bygning som inneheld ein hall (1, 1)

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. naturleg eller opparbeid trappetrinnsforma avsats i skrånande terreng
    Døme
    • vegen går gjennom terrassar med vinranker
  2. uteplass framfor ein innrykt (øvste) etasje i ein større bygning;
    jamfør terrassehus
    Døme
    • han sit på terrassen;
    • sjå havet frå terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse

utbygg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bygg (2

Tyding og bruk

(ny og) framstikkande del av ein bygning;
Døme
  • utbygget på huset

byggverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bygg (2 og verk (2

Tyding og bruk

noko som er samansett og oppbygd;
større bygning, bru eller liknande

bygg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av byggje (1

Tyding og bruk

  1. bygning, bru eller annan type konstruksjon som er under oppføring
    Døme
    • arbeide på eit bygg
  2. mindre hus, bu
    Døme
    • bygget er lafta etter gammal byggjeskikk
  3. større bygning
    Døme
    • bygget rommar ei rekkje funksjonar
  4. brukt som etterledd om del av bygning

Faste uttrykk

  • bygg og anlegg
    verksemd som omfattar oppføring, vedlikehald og ombygging av blant anna bygningar, vegar og industrianlegg

romstorleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. storleik på rom i ein bygning
  2. figur av linjer og punkt som kan skildrast ut frå lengd, breidd og høgd;