Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

busett

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av busetje

Tyding og bruk

som har fast bustad ein viss stad
Døme
  • vere busett i utlandet
Artikkelside

busetje, busette

busetja, busetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bu (2

Tyding og bruk

  1. ta, skaffe seg fast bustad (på ein plass)
    Døme
    • busetje seg i byen
  2. sørgje for bustad til (heimlaus person)
    Døme
    • busetje flyktningar i kommunane
Artikkelside

svear

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svíar, uvisst opphav

Tyding og bruk

germansk folkestamme som opphavleg var busett kring Mälaren i Sverige
Artikkelside

-bølt

adjektiv

Opphav

av bol (2

Tyding og bruk

som er bygd, busett, eller som har busett seg slik som førsteleddet nemner; i ord som einbølt, fleirbølt og trongbølt
Artikkelside

baskar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk basco, vasco; frå latin vasco

Tyding og bruk

person som høyrer til eit folkeslag som er busett kring den indre delen av Biscayabukta
Artikkelside