Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
bufellesskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at to eller fleire bur saman (og ofte har hushaldning saman)
;
bukollektiv
Artikkelside
bukollektiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gruppe av personar som bur saman og deler på utgifter og arbeidsoppgåver i samband med bustaden
;
bufellesskap
;
jamfør
kollektiv
(
1
I
, 1)
Artikkelside
kollektiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kålˊektiv
eller
kålektiˊv
Opphav
jamfør
kollekt
Tyding og bruk
gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
Døme
eit kollektiv av musikarar
gruppe menneske med felles hushaldning
;
bufellesskap
Døme
leve i kollektiv
kollektivbruk
i
grammatikk
: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
Døme
substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside