Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bryne 2

bryna

verb

Opphav

norrønt brýna; av bryn

Tyding og bruk

kvesse verktøy som er til å skjere med
Døme
  • bryne ljåen

Faste uttrykk

  • bryne seg
    røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg)
    • no fekk han verkeleg brynt seg;
    • ho fekk noko å bryne seg på

bryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brýni; av bryne (2

Tyding og bruk

avlang natur- eller kunststein til å kvesse egga på ljå, øks eller liknande med

bryne seg

Tyding og bruk

røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg);
Sjå: bryne
Døme
  • no fekk han verkeleg brynt seg;
  • ho fekk noko å bryne seg på

bryning

substantiv hokjønn

Opphav

av bryne (2

Tyding og bruk

det å bryne (2;
kvessing
Døme
  • lære korleis bryning av ljå går føre seg

heine

heina

verb

Tyding og bruk

Døme
  • heine kniven

hein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hein f

Tyding og bruk

(fint) bryne (1

bryneholk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten holk (1, 2) til å ha vatn og bryne (1 i

brynestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvetje 2

kvetja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hvetja

Tyding og bruk

slipe, kvesse, særleg med bryne
Døme
  • kvetje ljåen

strump

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk strump ‘strømpe’

Tyding og bruk

smalt trekjerald (med lok);
vasskjerald til å ha bryne i;