Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brydde

brydda

verb

Opphav

norrønt brydda; samanheng med brodd

Tyding og bruk

gro fram;

brodde (2), spire

Døme

åkeren brydder

vårgror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gras som brydder tidleg