Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

brekk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brekke (2

Tyding og bruk

  1. det å brekke eller bli brekt;
  2. Døme
    • gjere eit brekk for å skaffe pengar
Artikkelside

brekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk brake ‘brems’

Tyding og bruk

handbrems på motorkøyretøy;
Døme
  • køyre med brekket på
Artikkelside

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2, 1)
    • ho brekte seg av lukta
Artikkelside

brekksladd

substantiv hankjønn

Opphav

av brekk (2 og sladd (1

Tyding og bruk

få bilen til å dreie (180°) ved å trekkje til handbrekket og dreie på rattet
Døme
  • leggje att bremsespor etter brekksladdar på tørr asfalt
Artikkelside

handbrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk handbrake; jamfør brekk (2

Tyding og bruk

handbremse på motorkøyretøy
Artikkelside

snøbrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brekk (1

Tyding og bruk

det at ein trestomn, ein tretopp eller greiner brotnar på grunn av tung snø;
Artikkelside