Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

borgar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘bymann’; av borg (1

Tyding og bruk

  1. person med borgarrett i eit land;
    medlem av ein viss samfunnskrins
  2. i eldre tid: person som høyrde til samfunnsklassa av byfolk;
  3. i nyare tid: person som høyrer til dei velståande samfunnsklassene

Faste uttrykk

  • akademisk borgar
    person som er immatrikulert

borge

borga

verb

Opphav

norrønt borga

Tyding og bruk

  1. gå god for;
    svare for;
    Døme
    • borge for
  2. selje, kjøpe på borg (2;
    Døme
    • borge ein noko

sivil 2

adjektiv

Opphav

frå latin civilis ‘(med)borgarleg’ av civis ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. ikkje-militær
    Døme
    • dei sivile styresmaktene;
    • gå over frå Forsvaret til ein sivil jobb
    • ikkje i uniform
      • gå i sivile klede
  2. som ikkje er kriminell
    Døme
    • ei sivil rettssak;
    • sivil motstand, ulydnaddet å nekte å rette seg etter lover og offentlege vedtak som ein del av ein politisk kamp

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

enkelt

adjektiv

Opphav

frå lågtysk form av enkel

Tyding og bruk

  1. som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong;
    som ikkje er samansett;
    Døme
    • enkelt vegg;
    • eit enkelt tilfelle;
    • den enkelte borgar
  2. i ubunden form fleirtal: nokre, einskilde, somme
    Døme
    • i enkelte saker
    • brukt som substantiv
      • enkelte meiner det

Faste uttrykk

  • den enkelte
    kvart enkelt menneske;
    enkelindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • kvar enkelt
    kvart enkelt menneske;
    kvar og ein
    • kvar enkelt får avgjere det

borgarplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt som ein borgar (1) har

Faste uttrykk

  • gjere borgarplikta si
    røyste ved offentlege val

åbyrgsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ábyrgsla

Tyding og bruk

det at ein borgar, garanterer for noko;
trygd;
ansvar
Døme
  • ha åbyrgsle for noko(n)

statsborgar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

borgar (1) i ein stat
Døme
  • vere norsk statsborgar

spissborgar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Spiessbürger, opphavleg ‘borgar som berre er væpna med spyd’

Tyding og bruk

småskoren, trongsynt, sjølvnøgd person frå dei øvre samfunnsklassene

akademisk borgar

Tyding og bruk

person som er immatrikulert;
Sjå: borgar