Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bobsleigh

substantiv hankjønn

Uttale

båbˊslei

Opphav

frå engelsk , av bob ‘stutt kjelke’ og sleigh ‘slede’

Tyding og bruk

tung, låg og brei kjelke med rattstyring for to eller fleire personar for køyring i spesialbygde isbaner;
jamfør bobsleighbane
konkurranseidrett der ein køyrer bobsleigh (1)

bobsleighbane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

spesialbygd isbane til bobsleigh

toarbob

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bobsleigh for to personar

firarbob

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bobsleigh (1) for fire personar

bob 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk kortform av bobsleigh

Tyding og bruk

bobsleigh (1)
Døme
- ha plass lengst bak i boben
bobsleigh (2)
Døme
- ta medalje i bob;
- stille med OL-lag i bob