Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

blunk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å blunke (1) ein einskild gong;
  2. Døme
    • i neste blunken var redsla borte;
    • på ein blunk hadde han planen klar
Artikkelside

blunke

blunka

verb

Opphav

samanheng med blinke (2

Tyding og bruk

  1. late att og opne auga snøgt
    Døme
    • så snøgt som ein blunkar med auga;
    • ho blunka til meg og smilte
  2. Døme
    • varsellysa stod og blunka

Faste uttrykk

  • utan å blunke
    i overført tyding: utan atterhald eller tvil
    • seie ja utan å blunke
Artikkelside

blink 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blinke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei regelfaste blinkane frå fyrlykta
Artikkelside

augeblunk, augneblunk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

augeblink; jamfør blunk
Artikkelside