Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

blotte

blotta

verb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere ein kroppsdel synleg, særleg ved å ta av eit klesplagg
Døme
- blotte brystet;
- blotte tanngarden;
- blotte hovudet i vørdnad
syne fram;
blottstille;
blottleggje
Døme
- blotte angsten

Faste uttrykk

blotte seg
syne fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert
vere blotta for
vere heilt utan
vere blotta for humoristisk sans;
ein stad som er blotta for sjarm

nækje

nækja

verb

Tyding og bruk

kle av;
blotte (1)
Døme
- nækje armane;
- nækje seg til beltestaden
avdekkje, avsløre (1)
Døme
- nækje hykleriet

Faste uttrykk

nækje seg
kompromittere seg, skjemme seg ut

blotte seg

Tyding og bruk

syne fram kjønnsorganet sitt for å bli seksuelt stimulert;

Sjå: blotte

vere blotta for

Tyding og bruk

vere heilt utan;

Sjå: blotte

Døme

vere blotta for humoristisk sans;
ein stad som er blotta for sjarm

ekshibisjonisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exhibere ‘vise fram, stille ut’

Tyding og bruk

sjukeleg trong til å blotte seg;
utføring av seksuelle aktivitetar medan andre ser på
Døme
- bli tent av ekshibisjonisme
trong til å vise seg fram og få merksemd;
behov for å blottleggje seg for andre
Døme
- spenninga mellom blygskap og ekshibisjonisme

blottstille

blottstilla

verb

Opphav

frå tysk; jamfør blotte

Tyding og bruk

syne fram;

avsløre, røpe

Døme

blottstille rikdomen sin;
unngå å blottstille seg kjenslemessig

blottleggje, blottlegge

blottleggja, blottlegga

verb

Opphav

frå tysk; jamfør blotte

Tyding og bruk

leggje open;

avdekkje, avsløre (1)

Døme

ein murvegg med sprekkar og blottlagt armering;
sensitive opplysningar vart blottlagde;
blottleggje haldningane sine

blottar

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

person med sjukleg trong til å syne fram kjønnsorganet sitt