Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
bløyte
2
II
bløyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bleyta
Tyding og bruk
gjere
blaut
(1)
;
væte
Døme
regnet bløyter snøen
gjere
blaut
(2)
;
mjukne
Døme
bløyte og smørje lefsene
Faste uttrykk
bløyte opp
bløyte
(
2
II)
nedbøren bløytte opp jorda
bløyte seg
bli gjennomvåt
;
væte seg
bløyte ut
bløyte
(
2
II)
bløyte ut tørrfôr i ferskvatn
Artikkelside
bløyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bleyta
, av
blautr
;
jamfør
blaut
Tyding og bruk
utbløyting
;
blot
(
1
I)
;
òg:
stridregn
Døme
vere ute i snø og uvêr og bløyte
som etterledd i ord som
rotbløyte
vårbløyte
våt jord
eller
stad
;
snøslaps
Døme
ein veg som er plaga med bløyte om våren
Artikkelside
meltingsvæske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sekret i
meltingsapparatet
som bløyter, løyser opp og bryt ned føda
Artikkelside