Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

blære 2

blæra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • målinga blærar

Faste uttrykk

  • blære seg
    • danne blærer
      • lefsene blæra seg
    • i overført tyding: gjere seg viktig
      • blære seg med rikdomen sin

blære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av same rot som norrønt blaðra; samanheng med blåse (2

Tyding og bruk

  1. lita boble av luft eller gass i væske eller storkna masse;
    luft- eller væskefylt utposing, til dømes i hud eller måling;
  2. poseforma innretning eller organ
    Døme
    • blæra i fotballen
  3. i overført tyding: oppblåsen, viktig og innbilsk person
    Døme
    • han er ei blære

snobbe

snobba

verb

Tyding og bruk

vere snobbete;
blære seg, vise seg
Døme
  • snobbe seg;
  • snobbe med noko

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
    • skulde avisa for å snobbe nedover

pløse 2

pløsa

verb

Faste uttrykk

vesikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin vesicula

Tyding og bruk

lita (luft- eller væskefylt) blære

skumperle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liten blære av skum

skumblære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blære seg

Tyding og bruk

Sjå: blære
  1. danne blærer
    Døme
    • lefsene blæra seg
  2. i overført tyding: gjere seg viktig
    Døme
    • blære seg med rikdomen sin

pløse seg

Tyding og bruk

svelle ut i posar;
Sjå: pløse
Døme
  • lefsa skal pløse seg

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opphavleg ‘blære, boble, knopp’

Tyding og bruk

skriftleg påbod frå paven;
jamfør bannbulle