Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

bibelsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er særmerkt for eller tek emnet sitt frå Bibelen
    Døme
    • ei bibelsk forteljing
  2. som er i samsvar med (ei viss tolking) Bibelen
    Døme
    • bibelsk forkynning

domar, dommar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Tyding og bruk

  1. person som dømer i rettssak eller tvist
    Døme
    • domarane i lagmannsretten
  2. person som dømer i konkurransar, leikar eller liknande
    Døme
    • domaren stoppa kampen
  3. person som seier meininga si om noko eller nokon;
    kritikar
    Døme
    • gjere seg til domar over nokon
  4. om bibelske tilhøve: israelittisk ættehovding
    Døme
    • Gideon var ein domar

utlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje ut;
utgreiing, forklaring, tyding
Døme
  • utlegging av bibelske tekster

laban

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘lat, uvyrden person’; truleg etter det bibelske namnet Laban

Tyding og bruk

slapp, uvyrden fyr;
Døme
  • ein lang laban

salomonisk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den bibelske kong Salomo

Tyding og bruk

klok, vis

Faste uttrykk

  • salomonisk dom
    klok, rettvis avgjerd (etter den dommen kong Salomo sa fram i ei usemje mellom to mødrer (1. Kong 3,16–28))

adam

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Adam i skapingssoga (1. Mos.)

Faste uttrykk

  • den gamle adam
    den syndige menneskenaturen
  • i adams drakt
    naken

uriaspost

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Uria som kong David sette på ein så farleg post i krigen at han fall

Tyding og bruk

utsett stilling;
farleg plassering
Døme
  • formannsjobben der må vere ein uriaspost

diluviale avsetningar

Tyding og bruk

etter trua på at laga skriv seg frå den bibelske syndfloda: avsetningar frå eldre kvartærtid

levitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom mellomalderlatin levites; frå gresk Leuites, av det bibelske personnamnet Levi

Tyding og bruk

prest i det gamle Israel

onani

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den bibelske personen Onan i 1. Mos 38,8–10

Tyding og bruk

det å tilfredsstille seg sjølv seksuelt ved å stimulere eige kjønnsorgan;