Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bever

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som bjor (1

Tyding og bruk

stor gnagar som har brei skjelkledd hale, og som lever i elvar;
Castor fiber

beverhytte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ei slags hytte som beveren byggjer i elvar

bevergjel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk beverge(i)l; etterleddet samanheng med tysk Geile ‘testikkel’

Tyding og bruk

sterktluktande stoff frå kjertlar rundt kjønnsopninga hos beveren, før tørka og brukt til medisin