Nynorskordboka
bevergjel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein bevergjel | bevergjelen | bevergjelar | bevergjelane |
| inkjekjønn | eit bevergjel | bevergjelet | bevergjel | bevergjela |
Opphav
av lågtysk beverge(i)l; etterleddet samanheng med tysk Geile ‘testikkel’Tyding og bruk
sterktluktande stoff frå kjertlar rundt kjønnsopninga hos beveren, før tørka og brukt til medisin