Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

bestikke

bestikka

verb

Uttale

bestikˊke

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (2

Tyding og bruk

leie nokon til å forsømme si plikt;
Døme
  • la seg bestikke;
  • bestikke ein maktperson
Artikkelside

mute 3

muta

verb

Opphav

av svensk muta og islandsk múta

Tyding og bruk

gje hemmelege gåver for å oppnå føremoner;
Døme
  • mute nokon;
  • la seg mute
Artikkelside

bestikking

substantiv hokjønn

Uttale

bestikˊking

Tyding og bruk

  1. det å bestikke
    Døme
    • bestikke ein maktperson
  2. noko ein blir bestukken med
    Døme
    • ta imot bestikkingar
Artikkelside

ubestikkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje let seg bestikke
Artikkelside