Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

barke 2

barka

verb

Opphav

Tyding og bruk

ta borken av;
berkje
Døme
- barke treet
garve med barkelog
Døme
- barke lêr

barke 3

barka

verb

Tyding og bruk

fare (, gå (, bere (

Døme

det barkar gale i veg

Faste uttrykk

barke i hop
ryke i slagsmål
barke saman
gå i kamp
laga barka saman på bana

barka

adjektiv

Tyding og bruk

hardhuda, garva, grov, vêrbiten

- brunbarka
- hardbarka

gutegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng av gutar

Døme

gutegjengen gjekk på vidaregåande saman;
to gutegjengar barka saman

kolle 4

kolla

verb

Opphav

norrønt kolla

Tyding og bruk

hogge toppen av noko;
hogge ned
Døme
- kolle ned eit tre
runde endane på tømmerstokk
Døme
- han kappa, barka og kolla stokken
falle over ende, velte;
jamfør i koll

barke saman

Tyding og bruk

gå i kamp;

Sjå: barke

Døme

laga barka saman på bana

tømmer

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt timbr; samanheng med latin domus ‘hus’

Tyding og bruk

rett og heller tjukk trestamme som er felt, kvista og barka;
ofte nytta kollektivt
Døme
- hogge, køyre, fløyte, merkje, måle, sage tømmer;
- grovt tømmer;
- ei tylft tømmer
- - drivtømmer
  - furutømmer
  - slipetømmer
  - vraktømmer
- einskild stokk
byggjevyrke av heil eller saga stokk
Døme
- hus, vegger av tømmer
- - bygningstømmer
  - sagtømmer
  - skipstømmer
  - skurdtømmer

borkete

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘med farge som minner om barka tre’

Tyding og bruk

særleg om hest: gulbleik eller kvitgul med litt raudbrunfarge i

skinnstakk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skinnstakkr; av stakk (

Tyding og bruk

kufte eller sid trøye av barka skinn

Døme

nordlandsfiskarane brukte skinnstakk