Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

barber, barberar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk; opphavleg av latin barba ‘skjegg’

Tyding og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei;
jamfør frisør
Artikkelside

barbere

barbera

verb

Opphav

av barber

Tyding og bruk

  1. fjerne, ta bort skjegg eller hår med kniv, barberhøvel og liknande;
    Døme
    • barbere seg;
    • barbere håret av seg
  2. i overført tyding: ta bort mindre viktige delar frå;
    pusse av
    Døme
    • budsjettframlegget vart barbert av finansministeren
Artikkelside

barbersalong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lokale der ein barber driv yrket sitt
Artikkelside