Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
78 treff
Nynorskordboka
78
oppslagsord
bar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘stong, hindring’
Tyding og bruk
lokale der ein serverer
eller
handlar over ein høg disk, særleg om lokale der det blir selt drikkevarer
Døme
ta ein drink i baren
;
gå på bar
;
stamgjester på baren
;
få jobb i baren på hotellet
i etterledd i ord som
grillbar
snackbar
(område ved) høg disk i lokale som serverer drikkevarer
;
bardisk
Døme
setje seg ved baren
;
lene seg over baren
Artikkelside
bar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
bar
(
1
I)
Tyding og bruk
sandgrunne utanfor ei hamneinnsegling (ved ein elvemunning)
Artikkelside
bar
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
baros
‘tyngd’, innført av V. Bjerknes
Tyding og bruk
måleining for trykk
;
symbol
b
Døme
1 bar = 100 000 pascal
Artikkelside
bar
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
barr
;
samanheng
med
bust
Tyding og bruk
greiner og kvister med nåler og skjelforma blad
som etterledd i ord som
furubar
granbar
einebar
Faste uttrykk
gå i baret
bli lurt, dumme seg ut
dei gjekk rett i baret
;
han heldt å tråkke i baret
Artikkelside
bare
1
I
bara
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
strø med
bar
(
4
IV)
;
leggje bar (på)
Artikkelside
bare
2
II
bara
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
bargen, bergen
‘berge’
Tyding og bruk
refleksivt
:
Faste uttrykk
bare seg
la vere, halde seg ifrå
ikkje kunne bare seg
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
berje
2
II
berja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
berja
Tyding og bruk
slå
(
2
II)
,
banke
(
2
II)
særleg
om
norrøne
forhold
;
brukt resiprokt:
slåst
, stridast
Døme
å berjast mot Noregs konge
;
dei bardest med våpen kvasse
kaste (ideleg på), bombardere (med stein
og liknande
)
treskje (med tust)
Faste uttrykk
berje floke
slå floke
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
løypemage
nettmage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
framside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
stola
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘lang kjole’
Tyding og bruk
breitt band til å ha over skuldrene, brukt av geistlege under embetshandlingar
stykke av dyrt stoff
eller
pelsverk til å ha over skuldrene
Døme
ho bar ein stola av mink over kjolen
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100