Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
bakke
4
IV
bakka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
bakke
(
3
III
, 1)
Døme
det bakkar imot
Artikkelside
bakke
5
V
bakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
back
Tyding og bruk
slå
bakk
(
3
III)
Døme
bakke maskinen
;
båten låg og bakka
gå attover
;
rygge
Døme
bakke ut frå bryggja
motivere
;
stø
(
4
IV)
;
kompe
(
2
II)
Døme
bli bakka av foreldra sine
;
vokalisten vart bakka av eit heilt orkester
Faste uttrykk
bakke opp
hjelpe, oppmuntre
dei prøvde å bakke han opp så godt dei kunne
gje musikalsk støtte
;
akkompagnere
ei rytmegruppe bakka opp popstjerna
bakke ut
dra seg ut av (eit vågsamt tiltak)
;
trekke seg
bakke ut av samarbeidet
Artikkelside
bakke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
jysk
;
same opphav som
bakk
(
1
I)
Tyding og bruk
(fiske)line
Artikkelside
bakk
1
I
,
bakke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
nederlandsk
;
opphavleg av
mellomalderlatin
bacca
‘vasskjer’
Tyding og bruk
lite serveringsbrett
i ord som
brødbakk
(lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
Døme
krus og
bakk
som etterledd i ord som
spyttebakk
Artikkelside
bakke
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bakki
Tyding og bruk
terrengskråning, særleg om sida av ein ås
eller
haug
Døme
ein bratt bakke i vegen
;
gå opp bakken
;
huset låg oppi bakken
mark
(
1
I)
,
jord
Døme
dette i bakken
;
miste noko i bakken
rygg på ymse bitjern
;
motsett
egg
(
1
I
, 1)
banke
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
bere utfor bakke med
gå (sterkt) attende, bli svakare
;
gå ille
det ber utfor bakke med økonomien
;
livet gjekk utfor bakke etter ulykka
gå i bakken
ramle, falle i
bakken
(
3
III)
gå i bakken med eit smell
;
fleire stillas gjekk i bakken under stormen
leggje i bakken
bringe til liggjande stilling på bakken, takle
;
vinne over (i slåsting)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp:
normalbakke
på berr bakke
utan naudsynte ressursar
;
utan kunnskap
familien stod på berr bakke etter flaumen
;
politiet står på berr bakke i etterforskinga
setje på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt
;
selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke
;
storbakke
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
utforkøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å køyre utfor vegen
Døme
bilføraren vart skadd i utforkøyringa
det å køyre eller renne nedover bakke på ski
;
det å køyre
utforrenn
nedoverbakke der ein køyrer utfor (på ski, sykkel
eller liknande
)
Artikkelside
utforbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakke
(
3
III
, 1)
som går (bratt) nedover
;
unnabakke
(1)
,
medbakke
Døme
ein bratt utforbakke
;
ho tryna på sykkelen i utforbakken
i
overført tyding
: utvikling eller situasjon som (brått) blir mykje dårlegare
;
nedover
(3)
;
jamfør
gå nedoverbakke med
Døme
nyheita sende aksjekursen i utforbakke
;
etter skilsmissa gjekk det rakt utforbakke med henne
Artikkelside
setje på bakken
Tyding og bruk
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
;
Sjå:
bakke
Døme
flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt
;
selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har (etter måten) høg vekt;
motsett
lett
(1)
Døme
baktung
;
framtung
;
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er (den) tyngst(e) av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
tungt artilleri, skyts
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
;
gå med tunge steg
stor
,
massiv
(
2
II)
,
tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tunge skyer
;
tunge oljar
–
tjukke, seige
;
tung staving, taktdel
–
med sterkt trykk
;
tung svevn, rus
–
sterk, fast
;
sove tungt
tyngjande,
trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
;
nederlaget fell dei tungt for brystet
;
kjenne seg så tung for brystet
–
kjenne eit trykk, vere tungpusta
dorsk
,
daud
,
sliten
Døme
vere tung i kroppen, i hovudet
treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
maskinen, arbeidet går tungt
;
puste tungt
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tungt språk, tung stil
–
omstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg
;
tung musikk
–
sein og vanskeleg
;
tung kost, mat
–
tungmeltande
;
tungt fordøyeleg mat, stoff
;
ha tungt for å lære, skjøne
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
;
han er så tung å be
slitsam
,
mødesam
,
stri
(
2
II)
,
hard
,
vanskeleg
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
slite tungt
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad, saknad, sorg
;
fem tunge krigsår
dyster
,
sorgsam
,
sturen
,
trist
,
alvorleg
Døme
hugtung
;
sorgtung
;
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns, til motes, i hugen
;
eit tungt lynne
;
gjere noko med tungt hjarte
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på ein
;
ei tung tidend
Faste uttrykk
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskelegå forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
tom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tómr
Tyding og bruk
som er utan innhald
;
lens
(
2
II)
Døme
spannet var tomt
;
tomme hyller
;
tomme tønner ramlar mest
–
sjå
tønne
om hus, husvære
og liknande
: som er utan inventar, møblar
og liknande
eit tomt rom
om hus, husvære, rom, stad
og liknande
: utan folk (
eller
dyr), folkelaus
kome til tomt hus
einsam
,
audsleg
det er tomt etter han
–
han er sakna
om person, sinn, andletsuttrykk
og liknande
: som er utan vilje, initiativ, idear
og liknande
;
som er utan tankeinnhald
Døme
kjenne seg tom
;
ein tom smil
;
stire med eit tomt blikk
utan røyndom, verdilaus
Døme
tomme ord, skuldingar, lovnader
Faste uttrykk
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100