Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
bakke
4
IV
bakka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
bakke
(
3
III
, 1)
Døme
det bakkar imot
Artikkelside
bakke
5
V
bakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
back
Tyding og bruk
slå
bakk
(
3
III)
Døme
bakke maskinen
;
båten låg og bakka
gå attover
;
rygge
Døme
bakke ut frå bryggja
motivere
;
stø
(
4
IV)
;
kompe
(
2
II)
Døme
bli bakka av foreldra sine
;
vokalisten vart bakka av eit heilt orkester
Faste uttrykk
bakke opp
hjelpe, oppmuntre
dei prøvde å bakke han opp så godt dei kunne
gje musikalsk støtte
;
akkompagnere
ei rytmegruppe bakka opp popstjerna
bakke ut
dra seg ut av (eit vågsamt tiltak)
;
trekke seg
bakke ut av samarbeidet
Artikkelside
bakke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
jysk
;
same opphav som
bakk
(
1
I)
Tyding og bruk
(fiske)line
Artikkelside
bakk
1
I
,
bakke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
nederlandsk
;
opphavleg av
mellomalderlatin
bacca
‘vasskjer’
Tyding og bruk
lite serveringsbrett
i ord som
brødbakk
(lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
Døme
krus og
bakk
som etterledd i ord som
spyttebakk
Artikkelside
bakke
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bakki
Tyding og bruk
terrengskråning, særleg om sida av ein ås
eller
haug
Døme
ein bratt bakke i vegen
;
gå opp bakken
;
huset låg oppi bakken
mark
(
1
I)
,
jord
Døme
dette i bakken
;
miste noko i bakken
rygg på ymse bitjern
;
motsett
egg
(
1
I
, 1)
banke
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
bere utfor bakke med
gå (sterkt) attende, bli svakare
;
gå ille
det ber utfor bakke med økonomien
;
livet gjekk utfor bakke etter ulykka
gå i bakken
ramle, falle i
bakken
(
3
III)
gå i bakken med eit smell
;
fleire stillas gjekk i bakken under stormen
leggje i bakken
bringe til liggjande stilling på bakken, takle
;
vinne over (i slåsting)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp:
normalbakke
på berr bakke
utan naudsynte ressursar
;
utan kunnskap
familien stod på berr bakke etter flaumen
;
politiet står på berr bakke i etterforskinga
setje på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet vart sett på bakken etter ein teknisk svikt
;
selskapet har vorte tvinga til å setje fleire pilotar på bakken
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke
;
storbakke
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
solhall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakke som vender mot sola
;
hall
(
4
IV
, 2)
Døme
huset ligg i solhallet
Artikkelside
hall
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hallr
m
Tyding og bruk
hallande, skakk
eller
skeiv stilling
Døme
stå på hall
stad som hallar
;
bakke
(
3
III
, 1)
,
skråning
;
jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
Døme
frampå hallet mot sjøen
Artikkelside
brekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brekka
Tyding og bruk
stor, bratt bakke
;
hall
(
4
IV
, 2)
Døme
midt i brattaste brekka
Artikkelside
grusbakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bakke med
grus
(
1
I)
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har etter måten høg vekt
;
motsett
lett
(1)
Døme
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er den tyngste av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor, massiv, tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tungt bevæpna
;
tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Døme
tung rus
brukt som adverb:
sove tungt
;
puste tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Døme
vere tung i kroppen
;
ho var så tung i hovudet
treg til å fungere
;
sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
arbeidet går tungt
;
gå med tunge steg
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tung musikk
;
tungt fordøyeleg mat
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg
;
slitsam, mødesam, stri
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad
;
ei tung sorg
;
fem tunge krigsår
brukt som
adverb
:
slite tungt
som er prega av
alvor
(3)
;
dyster, sorgsam, sturen, trist
Døme
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns
;
tung i hugen
;
eit tungt lynne
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på nokon
;
ei tung tidend
som etterledd i ord som
hugtung
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100