Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

avvise

avvisa

verb

Tyding og bruk

  1. nekte tilgjenge
    Døme
    • restauranten måtte avvise fleire gjester;
    • bli avvist i døra
  2. seie nei til;
    Døme
    • avvise eit krav;
    • retten avviste saka;
    • kroppen avviste den nye nyra
  3. vise attende;
    Døme
    • avvise ei skulding;
    • avvise nokon med forakt;
    • kjenne seg avvist

nei 2

interjeksjon

Opphav

norrønt nei

Tyding og bruk

  1. brukt som uttrykk for at ein nektar, avslår, avviser eller protesterer mot noko
    Døme
    • nei takk!
    • nei, det er ikkje sant;
    • nei, det vil eg ikkje;
    • kjem du? – Nei, det gjer eg ikkje
  2. brukt som innleiing til ei vending når ein snakkar, eller som motseiing av noko føregåande
    Døme
    • nei, da var det betre før i tida;
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt i uttrykk for resignasjon
    Døme
    • nei nei, da får vi berre gje opp
  4. brukt i påminning
    Døme
    • nei, no er det på tide å dra
  5. brukt sist i setninga for å ta opp att ei nekting
    Døme
    • dette går ikkje rette vegen, nei
  6. brukt i utrop og kjensleutbrot
    Døme
    • nei så menn om eg vil!
    • nei, kor fin ho er!
    • nei og nei, det var da trist!

nihilisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin nihil ‘ikkje noko’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: oppfatning som avviser alle verdiar og normer og framhevar det meiningslause i tilværet
  2. i tsartida i Russland: revolusjonær, anarkistisk rørsle
  3. totalt avvisande haldning til ei sak eller ein idé
    Døme
    • jordbrukspolitikken til partiet er rein nihilisme

klimafornektar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som avviser at klimaendringar skjer og at dei er menneskeskapte

kvekar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk quaker, av quake ‘skjelve (for Gud)'

Tyding og bruk

medlem av eit protestantisk kyrkjesamfunn som avviser alle ytre autoritetar, seremoniar og sakrament, stifta i England i 1649
Døme
  • kvekarane stør seg til Bibelen og det indre lyset

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle ryktaavviser alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • i overført tyding: gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • skjøne kva veg vinden blæs
    skjøne korleis ei sak utviklar seg
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

forlikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som verkar godt saman eller som ikkje avviser kvarandre;
    samsvarande, høveleg
    Døme
    • forlikeleg blod;
    • organa til donoren må vere forlikelege med mottakaren
  2. som er i stand til å bli samd og leva i fred og harmoni;
    Døme
    • eit forlikeleg menneske;
    • ha eit forlikeleg vesen

agnostisisme

substantiv hankjønn

Uttale

agnostisisˊme

Opphav

frå engelsk; jamfør agnostikar

Tyding og bruk

lære, syn som avviser at mennesket kan vite noko om det som ligg utanfor sanseverda, til dømes om Gud finst