Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

avvikle

avvikla

verb

Opphav

frå bokmål , opphavleg ‘vikle av’

Tyding og bruk

  1. få slutt på (smått om senn);
    Døme
    • avvikle ei verksemd;
    • tilskotsordninga blir avvikla neste år
  2. Døme
    • tilskipinga vart greitt avvikla;
    • det vil ta fleire timar å avvikle rennet

time 4, taime

tima, taima

verb

Uttale

taime

Opphav

av engelsk time ‘tid’

Tyding og bruk

setje opp ein tidsplan for korleis ein skal avvikle eit arrangement eller liknande
Døme
  • turneen var godt tima

pensjonere

pensjonera

verb

Tyding og bruk

  1. gje pensjon til;
    la ein arbeidstakar gå av med pensjon
    Døme
    • han vart pensjonert frå jobben i industrien
    • brukt som adjektiv:
      • ein pensjonert lærar
  2. i overført tyding: ta ut av bruk;
    leggje ned;
    avvikle
    Døme
    • tiøringen vart pensjonert i 1993

Faste uttrykk

  • pensjonere seg
    gå av med pensjon

baneritt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • avvikle eit vellykka baneritt

konkursbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere opp og avvikle eit konkursbu
Døme
  • gje over buet til konkursbehandling

avvikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avvikle eller bli avvikla
Døme
  • avviklinga av verksemda startar neste månad

avskipe

avskipa

verb

Tyding og bruk

gjere slutt på (ein skipnad, organisasjon og liknande);
Døme
  • avskipe kongedømet

avskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å avskipe;
det å avvikle noko

likvidere

likvidera

verb

Opphav

av mellomalderlatin liquidare ‘gjere flytande’; jamfør likvid (2

Tyding og bruk

  1. avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs
  2. rydde av vegen;
    Døme
    • likvidere politiske motstandarar

likvidasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør likvidere

Tyding og bruk

  1. det å avvikle eller oppløyse eit forretningstiltak eller liknande utan konkurs;
    Døme
    • delar av industrien er gått i likvidasjon
  2. det å likvidere (2);
    drap, mord