Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
apportere
apportera
verb
Vis bøying
Uttale
aporteˊre
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
ad
‘til’ og
portare
‘bere’
Tyding og bruk
om hund: hente skote
vilt
eller
kasta gjenstand tilbake til eigaren sin
Artikkelside
retriever
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
retriˊver
Opphav
frå
engelsk
, av
retrieve
‘finne att, apportere’
Tyding og bruk
samnemning for ein del apporterande hunderasar, til dømes
golden retriever
og
labrador retriever
;
jamfør
apportere
Artikkelside
apport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aporˊt
Tyding og bruk
det å
apportere
Døme
leike apport med hunden
som kommandorop til hund
Artikkelside