Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1482 treff
Nynorskordboka
1482
oppslagsord
andre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
annan
Tyding og bruk
som er nummer
to
(
3
III
, 1)
i ei rekkjefølgje
;
rekkjetal til to (2.)
Døme
hennar andre heim
;
reise på andre klasse
;
andre mai
brukt som substantiv
for det første og for det andre
Artikkelside
annan
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
annarr
,
akkusativ
annan
Tyding og bruk
ein til, enda ein, fleire av same slaget
Døme
ein
annan
gong
;
eg og ein
annan
syklist
;
både kaffi og kaker og anna godt
den eine av fleire
Døme
den eine etter den andre
;
frå ein stasjon til ein
annan
i same gruppe, men ikkje ein sjølv
;
medmenneske
Døme
ikkje vere som anna folk
;
stå som ein annan tosk
;
kjenne seg som eit anna menneske
;
skade på både seg sjølv og andre
ikkje den same
;
ulik
Døme
ein annan kveld
;
ei anna helg
;
dei venta til ein annan dag
;
på andre sida av vegen
;
dette vart andre greier
;
vente seg noko anna
;
det er ei anna sak
Faste uttrykk
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
anna enn
så nær som
anna med di
kor det no er; dessutan
av ei anna verd
utanom det vanlege
ha ei stemmeprakt av ei anna verd
blant anna
(òg i fleirtal) noko(n) frå ei større gruppe
;
mellom anna
;
forkorta
bl.a.
blant anna kan skulen ha misforstått regelen
;
her møtte fleire personar, blant andre ordføraren
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
frå tid til anna
av og til
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
og anna
(òg i fleirtal) og noko eller nokon frå ei større gruppe
;
forkorta
o.a.
ord for anna
ordrett
Artikkelside
sårbarheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
sårbar
Døme
sårbarheit for klimaendringar
;
vi må vise sårbarheit i møte med andre
Artikkelside
såkorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sáðkorn
Tyding og bruk
korn som høver og er tenkt til å
så
(
6
VI
, 1)
Døme
vatne såkorna
;
eit beredskapslager av såkorn
i
overført tyding
: pengar eller andre ressursar ein har til å setje i gang eit prosjekt, særleg ei bedrift
;
startkapital
;
jamfør
såkornfond
Døme
verksemdene kan søkje staten om såkorn
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
søylediagram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
figur nytta i
statistikk
(1)
for å vise verdiar langs ein akse og frekvensar i form av
søyler
(
1
I)
langs den andre aksen
Døme
søylene i søylediagrammet viste inntekt i dei ulike månadene
Artikkelside
sølekake
,
søylekake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vatn, søle og andre uetande ting laga til ein klump eller ei
kake
(
1
I
, 3)
, særleg av barn som leiker ute
Døme
ungane laga sølekake
Artikkelside
skjelsopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for
skivesopp
i slektene
Flammula
og
Pholiota
som har
skjel
(4)
på stilk og hatt
Døme
nokre skjelsoppar er etande, mens andre er giftige
Artikkelside
skjegle til
Tyding og bruk
bli inspirert eller påverka av løysingar og gjeremåtar til andre
;
ta omsyn til
;
Sjå:
skjegle
Døme
dei skjegla til andre som var i same prosessen
;
vi må skjegle til kva som skjer i sektoren
Artikkelside
skjelven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
skjelv
, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
vere skjelven i røysta
;
han var heilt skjelven etter talen
;
bli skjelven av redsle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 149
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100