Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

mitt andre eg

Tyding og bruk

Sjå: eg
  1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
    Døme
    • avsløre sitt andre eg

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje;
    underhald av geistlege frå eit slikt jordegods
  2. embete knytt til slik inntekt

alter ego

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘det andre eg’

Tyding og bruk

person som (i tankegang) er heilt lik ein annan;
åndeleg dobbelgjengar
Døme
  • mitt alter ego

ego 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg’

Tyding og bruk

medvit om eigen personlegdom og verdi;
jamfør alter ego
Døme
  • ho har store ambisjonar og eit enormt ego;
  • medium som dyrkar egoet