Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
slagvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vol
Tyding og bruk
skeistokk
stuttaste og kraftigaste stokk av dei to stokkane på ein tust, til skilnad frå
handvol
Døme
slagvolen slår kornet
Artikkelside
vola
adjektiv
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
vol
Tyding og bruk
utanom det vanlege, framifrå, grepa, storveges
;
veldig
Døme
ein vola kar
;
eit vola vêr
–
ofseleg
Artikkelside
volve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vǫlva
,
av
vol
;
eigenleg
‘ei som ber (trylle)stav’
Tyding og bruk
i norrøn
mytologi
: kvinne som kan gjere trolldom og spå om framtida
Artikkelside
vole
vola
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
vol
Tyding og bruk
slå med vol, banke, dengje
Artikkelside
skaut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaut
,
samanheng
med
skyte
;
eigenleg
‘noko som skyt fram’
Tyding og bruk
hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
Døme
sitje med skaut og vol
tørkle brukt som hovudplagg av kvinner
hos dyr, særleg storfe: teikning øvst i panna og på issen
Artikkelside
vrivol
,
vridvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
riðvǫlr
‘liten kjepp til å vri
eller
knyte med’
;
av
vol
Tyding og bruk
liten stokk, kjepp til å vri noko (rundt) med,
til dømes
skruen i ei presse
rangvist, vride menneske
Artikkelside
torvvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
torfvǫlr
Tyding og bruk
vol
(1)
, planke, stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket
;
torvhald
Artikkelside
innvol
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
innyfli
‘innvolar’,
vol
‘muskel’
Tyding og bruk
organ innvortes i bryst- og bukhola
Døme
ta ut innvolane på dyret
;
svolten peip i innvolane
Artikkelside