Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

plante ut

Tyding og bruk

flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad;
Sjå: plante

oransjeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

veksthus for tre og buskar (oftast av slekta Citrus) som ikkje toler overvintring på friland

fytotron

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av gresk phyton ‘plante’

Tyding og bruk

klimaregulert veksthus med skilde rom der faktorar som temperatur, lys, fukt og liknande kan regulerast kvar for seg

voksterhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vinterhage

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

innandørs hage;
stort veksthus

drivhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppvarma glashus til å dyrke eller drive fram planter i;

blomstergartneri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gartneri som i hovudsaka dyrkar potteplanter og snittblomstrar i veksthus eller på friland;

blomegartneri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gartneri som i hovudsaka dyrkar potteplanter og snittblomar i veksthus eller på friland;