Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vale 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våle (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein vale av tømmer
Artikkelside

våle 3

våla

verb

Opphav

samanheng med norrønt válað(i) ‘naud, hjelpeløyse’

Tyding og bruk

  1. somle, tulle;
    ikkje få gjort noko
  2. vildre ikring
    Døme
    • våle seg utfor fjellet
  3. snakke utydeleg;
    snakke tøvete eller ufint
Artikkelside

våle 2

våla

verb

Opphav

norrønt vála ‘jamre seg’

Tyding og bruk

  1. skrike, skråle høgt
    Døme
    • han byrja våle og skrike så høgt han kunne
  2. gråte høgt;
Artikkelside

vræle

vræla

verb

Opphav

kanskje samanheng med våle (2

Tyding og bruk

skrike høgt;
gråte høglydt;
Døme
  • småguten vrælte av sinne
Artikkelside

vål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våle (2

Tyding og bruk

einskilt vålande skrik
Artikkelside

vålar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er fæl til å våle (3, 3)
Artikkelside