Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

yle

yla

verb

Opphav

norrønt ýla, lydord

Tyding og bruk

Døme
  • hunden sette i å yle;
  • ungen ylte og skreik heile natta;
  • vinden yler kring husveggene

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta; jamfør tute (2 og tyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  2. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge om noko
  3. stikke (fram);
    Døme
    • kleda taut ut gjennom skapdøra
  4. Døme
    • kvaa har tote fram

huie

huia

verb

Opphav

av hui (3

Tyding og bruk

  1. rope høgt og skingrande;
    rope ‘hui’
    Døme
    • ungane huia og skrålte
  2. Døme
    • vinden huia rundt huset

hyle

hyla

verb

Opphav

truleg lydord; jamfør yle og ule (2

Tyding og bruk

lage ein høg, skingrande lyd;
Døme
  • ulven hyler;
  • ungen hylte og skreik;
  • ho hylte av redsle;
  • hyle av lått

bergule

substantiv hokjønn

Opphav

av ule (1

Tyding og bruk

ulv 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úfr; truleg lydord

Tyding og bruk

ul 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ule;
lyd når noko(n) uler
Døme
  • ulet frå vinden;
  • setje i eit ul

ul 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ule (1, i samansetningar bergul

røykvarslar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat som varslar om brann ved å ule når det blir påverka av røyk;