Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
svekkje
,
svekke
svekkja, svekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
svak
Tyding og bruk
gjere svak
;
veikje
(
2
II)
Døme
sjukdomen har svekt henne
;
dei
svekte
stoda si
;
svekkje
det gode førstegongsinntrykket
;
sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
brukt som
adjektiv
:
ha svekt syn
Artikkelside
tillitsverv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verv
(
2
II
, 2)
som ein person er vald
eller
peika ut til i kraft av den tillita hen har
Artikkelside
tillit
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tillit
‘syn, omsyn, vørdnad’
;
av
líta
‘sjå’
Tyding og bruk
sterk kjensle av eller tru på at nokon eller noko er til å lite på
;
tiltru
(
1
I)
Døme
ha full tillit til nokon
;
syne tillit
;
ho takka for tillita
;
samarbeidet var prega av gjensidig respekt og tillit
Artikkelside
tillitsbrot
,
tillitsbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brot på den tillita som er synt
Artikkelside