stakk 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’Tyding og bruk
- skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
Døme
- sy seg ny stakk
- i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
- som etterledd i ord som
- skinnstakk