Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

oppstyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør styr (

Tyding og bruk

bråk, spetakkel, uro;

oppstuss, ståhei

Døme

lage mykje oppstyr;
utsegna vekte ein del oppstyr;
alt oppstyret var ganske uventa

ståhei

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av eldre dansk ståg ‘ståk’ og hei (; jamfør hurlumhei

Tyding og bruk

oppstyr, leven (1)

Døme

det vart stor ståhei

ballade 2

substantiv hankjønn

Uttale

balaˋde

Opphav

av fransk balade ‘spasertur’ av sørfransk balado ‘fest med dans’; samanheng med ballade (

Tyding og bruk

ståhei, styr (;

Døme

da avisa omtalte saka, vart det ballade

hurlumhei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

virvar, oppstyr, ståhei

Døme

ein veldig hurlumhei med gledeshyl og skrik