Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
ætt (1, familie (2);
opphav (1)
Døme
- dei høyrer til ei stor slekt;
- vi møtte ofte slekt og vener;
- vi er av same slekta
kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
slektledd, ættledd (1)
Døme
- gå i arv frå slekt til slekt;
- den oppveksande slekta
i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

i slekt med
1. i familie med
  vi er i slekt med dei langt ute
2. av liknande type
  rocken er i slekt med bluesen
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

storfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

familie der minst tre slektledd bur saman;
til skilnad frå kjernefamilie
gruppe av personar som er etterkomarar etter ein og same person;
ætt, slekt
Døme
- når storfamilien skal samlast, er dei ikkje så mange;
- den kongelege storfamilien er på Svalbard-ferie

ættledd

substantiv inkjekjønn

ættled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einskilt ledd i ei slektslinje;
generasjon (1), slektledd
Døme
- ætta sit på garden i femte ættleddet
menneske (eller dyr, vokstrar) som er fødde nokolunde samstundes;
generasjon (2)
Døme
- dei fleste av oss i mitt ættledd;
- det yngre ættleddet
mannsalder, generasjon (3)
Døme
- for fleire ættledd sidan;
- tuberkulosen har herja i fleire ættledd

blandingsrase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rase som er eit resultat av kryssing i fleire slektledd

menneskeslekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

alle menneske;