Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

skrukken

adjektiv

Tyding og bruk

Døme

eit skrukke kinn

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt skrokkr ‘samanskrumpa kropp’

Tyding og bruk

ujamne på ei flate;

rukke, fald

Døme

ha skrukkar i skallen;
slette ein skrukk på duken

Faste uttrykk

i skrukk
samanstua, krøllete (2)
skrukk i skrukk
med mange skrukkar;
svært skrukkete eller rukkete
andletet til den gamle var berre skrukk i skrukk