Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ramling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bråk, sterk dur
Døme
- ramling av jernskodde hjul på brustein
det å ramle (2)
Døme
- ramling på isen

rammel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

larm, bråk;

ramling (1), rummel