Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

Os

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet osmium

utløp, utlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne ut;
    høve til å renne ut
    Døme
    • la vatnet få utløp
  2. stad der noko renn ut;
    munning, os
    Døme
    • utløpet har tetna til;
    • utløpet av elva
  3. lei ut i ope farvatn
    Døme
    • båten sokk midt i utløpet
  4. endepunkt i tid
    Døme
    • ved utløpet av fristen
  5. (høve til) fritt spelerom eller utfalding
    Døme
    • la sinnet få utløp;
    • utløp for energien sin

utfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Døme
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Døme
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos

oral

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin os ‘munn’

Tyding og bruk

som gjeld munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som blir laga med at utandingslufta berre passerer gjennom munnen

øse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av os (2

Tyding og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. opning for vatnet i ein dam (1, 2)

matos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk matlukt;
jamfør os (1, 1)

osmium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Tyding og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os

bekkeos

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

os (2 i ein bekk
Døme
  • halde seg unna regulerte vatn og opne bekkeoser

ase 1

asa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med jest

Tyding og bruk

bruse opp, gjære;
ese, svelle (opp, ut);
Døme
  • deigen stod og os i bakstetrauet

mynne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mynni, minni; av munn

Tyding og bruk