Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

Norden

eigennamn

Opphav

truleg frå tysk eller lågtysk; samanheng med norda

Tyding og bruk

samnemning på Danmark, Finland, Færøyane, Island, Noreg og Sverige
Døme
  • arbeide for eit atomfritt Norden

samnordisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er sams for eller gjeld heile Norden
Døme
  • ein samnordisk organisasjon

nordiske språk

Tyding og bruk

samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden;
Sjå: nordisk

nordbu, nordbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Norden;
person frå Skandinavia

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til Norden
Døme
  • dei nordiske landa;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske greiner
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til skilnad frå alpine greiner
  • nordiske språk
    samnemning for dei germanske språka som blir talte i Norden

nordmann

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘person frå Norden, nordbu’

Tyding og bruk

  1. person som høyrer heime i eller er frå Noreg
    Døme
    • nordmenn og svenskar;
    • ein god nordmann
  2. om eldre forhold: person nordanfrå eller vestanfrå

norrønt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nordgermansk språk hovudsakleg brukt i Norden og på Island og Færøyane i vikingtida og delar av mellomalderen (ca. 800–1350);
Døme
  • lære seg norrønt;
  • Snorres kongesoger er skrivne på norrønt

mispeltre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

3–4 meter høgt tre i rosefamilien som blir dyrka som prydpante i Norden;
Mespilus germanica

medrekna

adjektiv

Tyding og bruk

som ein har teke med i rekninga;
inkludert
Døme
  • prisen blir 45 kroner, moms medrekna;
  • Norden, medrekna Færøyane

lensstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar;
  2. i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet